(klikk på bildet for å forstørre)
torsdag 5. august 2010
Sørområdesatsinga på Hamsundagene
Her er Avisa Nordlands reportasje fra det timelange foredraget :
(klikk på bildet for å forstørre)
(klikk på bildet for å forstørre)
mandag 14. juni 2010
torsdag 10. juni 2010
Vandringa mot vest - Østlandssendingen rapporterer hjem
Etter en dags marsj til Bærums Verk blir Sørområdesatsingas representanter vekket av Østlandssendingen. Off camera blir vi oppfordret til å banne mer. Vi er tross alt nordfra. Seerne har forventninger. Fint.
Se klippet HER.
Se klippet HER.
fredag 4. juni 2010
tirsdag 1. juni 2010
Et annet Oslo
”Det er bare fem minutter hjemmefra, men jeg føler allikevel at jeg er langt borte. Dette er et annet Oslo.”
- Sofie, 15, fra Tåsen
Hengekøyer binder tre sammen. Kolonihager binder mennesker sammen. Men hva er en kolonihage? Hvorfor kolonihage? Strategiplanen for sørområdene vil gi svaret. Sofie har satt oss på sporet av sannheten.
- Sofie, 15, fra Tåsen
Hengekøyer binder tre sammen. Kolonihager binder mennesker sammen. Men hva er en kolonihage? Hvorfor kolonihage? Strategiplanen for sørområdene vil gi svaret. Sofie har satt oss på sporet av sannheten.
mandag 31. mai 2010
Gi alt for din by og ditt lag
Her kommer vi
fra Oslo by,
vi knuser de som krysser våres sti!
Og hjertet mitt
er rødt og hvitt,
en tradisjon vi ikke vil bli kvitt!
Vi er på Bislett stadion; en idrettsstadion i byen Oslo i en bydel ved navn St Hanshaugen. Her spiller adeccoligalaget FK Lyn sine hjemmekamper. Fotballaristokraten Lyn hører opprinnelig hjemme langt inne på vestlig territorium i Oslo, og tradisjonelt er dette rikmannsklubben i Oslo. Det er en klubb tuftet på møblerte hjem og en klasseforståelse hvor vest hever seg over øst, men nå er dette en klubb i fritt fall. De ligger desidert sist i Adeccoligaen, og står i fare for å rykke ned til tredje nivå for første gang i manns minne, men mest paradoksalt av alt; rikmannsklubben mangler penger. Etter den økonomiske kollapsen og nedrykket fra Tippeligaen i 2009, har vestkantens stolthet blitt tvunget til å flytte fra sitt hjem på landslagsarenaen Ullevaal, trygt inne på Oslos vestkant, og må spille sine kamper på Bislett i det sentrale Oslo, smertefullt nærme Akerselva, elva som tradisjonelt danner grense mellom byens øst og vest.
Sørområdesatsingas representanter ankommer Bislett stadion en søndags ettermiddag i mai med håp om å kunne låne en hjelpende hånd. På tross av gode hensikter, er det med et visst ubehag vi runder Bisletts nordre hjørne og går mot en av bodene som selger supportereffekter utenfor stadion. Vi er her for å støtte FK Lyn, en lukt fallende fotballstormakt i byen Oslo, hovedstaden i Norge. Det er ikke dette vi egentlig vil, men vi må. Vi skal utvikle levekår, livsmuligheter og livskvalitet for alle om bor i sør, også fotballsupportere fra Oslos vestkant. Det er derfor vi er her. Vi tvinger motstanden bakover i bevisstheten og stopper foran boden med supportereffekter.
Med synlig besvær på grensa til panikk glir representant Wintervolds øyne over mylderet av capser, luer, skjerf og flagg med Lyn-logo på. Wintervold er Tromsø-gutt med sesongbillett flankert av far og samboer på Alfheim. Nå skal han inn på Bislett for å heie fram Lyns gutter sammen med Bastionen, Lyns supporterklubb. Han liker dette særdeles dårlig. Akkurat idet han løfter den høyre handa med knyttet neve opp foran munnen og begynner på et langtrukkent neeeei, oppdager han at nederst i haugen ligger det noen skjerf som bare er røde og hvite. Rene. Uten logo. En barnlig lettelse glir over ansiktet hans, og han peker på et av de rene skjerfene. Det!
Inne på stadion orienterer vi oss mot det vi tror må være Bastionen, og finner plasser like ved. Lyn-supporterne er i stor grad det vi hadde forventet. Bak oss sitter to gutter med fuglebryst, påtagelig solbrun hud og det halvlange håret greid glatt bakover. Ved siden av oss sitter ei jente som ser ut som hun har langt over gjennomsnitts greie på hår- og hudpleieprodukter. Sammen skal vi skape noe å være stolte av. Sammen skal vi videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet i sør.
Lagene kommer inn på banen, og alle rundt oss reiser seg og begynner å synge. I begynnelsen går det trått. Tungene fra nord vil ikke. Men gradvis tvinger vi oss selv inn i ei alternativ virkelighet. Vi ser på henne med det skinnende håret ved siden av oss, og hører sangen presset opp gjennom fuglebrystene bak oss. Stemmene bærer med seg historien om Oslo vest. Det er med såret stolthet de brøler ut sanger mot bortelagets fans. Såret, men ikke død. De trenger oss. Vi blir med i sangen.
Alle de som vet hvem far er, klapper nå!
Klapp, klapp!
Alle de som penger har, de klapper nå!
Klapp, klapp!
Alle som har gått på skole, ikke smuglet anabole,
alle de som er en Lyn-gutt, klapper nå!
Klapp, klapp!
Sørområdesatsinga er i gang!
fra Oslo by,
vi knuser de som krysser våres sti!
Og hjertet mitt
er rødt og hvitt,
en tradisjon vi ikke vil bli kvitt!
Vi er på Bislett stadion; en idrettsstadion i byen Oslo i en bydel ved navn St Hanshaugen. Her spiller adeccoligalaget FK Lyn sine hjemmekamper. Fotballaristokraten Lyn hører opprinnelig hjemme langt inne på vestlig territorium i Oslo, og tradisjonelt er dette rikmannsklubben i Oslo. Det er en klubb tuftet på møblerte hjem og en klasseforståelse hvor vest hever seg over øst, men nå er dette en klubb i fritt fall. De ligger desidert sist i Adeccoligaen, og står i fare for å rykke ned til tredje nivå for første gang i manns minne, men mest paradoksalt av alt; rikmannsklubben mangler penger. Etter den økonomiske kollapsen og nedrykket fra Tippeligaen i 2009, har vestkantens stolthet blitt tvunget til å flytte fra sitt hjem på landslagsarenaen Ullevaal, trygt inne på Oslos vestkant, og må spille sine kamper på Bislett i det sentrale Oslo, smertefullt nærme Akerselva, elva som tradisjonelt danner grense mellom byens øst og vest.
Sørområdesatsingas representanter ankommer Bislett stadion en søndags ettermiddag i mai med håp om å kunne låne en hjelpende hånd. På tross av gode hensikter, er det med et visst ubehag vi runder Bisletts nordre hjørne og går mot en av bodene som selger supportereffekter utenfor stadion. Vi er her for å støtte FK Lyn, en lukt fallende fotballstormakt i byen Oslo, hovedstaden i Norge. Det er ikke dette vi egentlig vil, men vi må. Vi skal utvikle levekår, livsmuligheter og livskvalitet for alle om bor i sør, også fotballsupportere fra Oslos vestkant. Det er derfor vi er her. Vi tvinger motstanden bakover i bevisstheten og stopper foran boden med supportereffekter.
Med synlig besvær på grensa til panikk glir representant Wintervolds øyne over mylderet av capser, luer, skjerf og flagg med Lyn-logo på. Wintervold er Tromsø-gutt med sesongbillett flankert av far og samboer på Alfheim. Nå skal han inn på Bislett for å heie fram Lyns gutter sammen med Bastionen, Lyns supporterklubb. Han liker dette særdeles dårlig. Akkurat idet han løfter den høyre handa med knyttet neve opp foran munnen og begynner på et langtrukkent neeeei, oppdager han at nederst i haugen ligger det noen skjerf som bare er røde og hvite. Rene. Uten logo. En barnlig lettelse glir over ansiktet hans, og han peker på et av de rene skjerfene. Det!
Inne på stadion orienterer vi oss mot det vi tror må være Bastionen, og finner plasser like ved. Lyn-supporterne er i stor grad det vi hadde forventet. Bak oss sitter to gutter med fuglebryst, påtagelig solbrun hud og det halvlange håret greid glatt bakover. Ved siden av oss sitter ei jente som ser ut som hun har langt over gjennomsnitts greie på hår- og hudpleieprodukter. Sammen skal vi skape noe å være stolte av. Sammen skal vi videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet i sør.
Lagene kommer inn på banen, og alle rundt oss reiser seg og begynner å synge. I begynnelsen går det trått. Tungene fra nord vil ikke. Men gradvis tvinger vi oss selv inn i ei alternativ virkelighet. Vi ser på henne med det skinnende håret ved siden av oss, og hører sangen presset opp gjennom fuglebrystene bak oss. Stemmene bærer med seg historien om Oslo vest. Det er med såret stolthet de brøler ut sanger mot bortelagets fans. Såret, men ikke død. De trenger oss. Vi blir med i sangen.
Alle de som vet hvem far er, klapper nå!
Klapp, klapp!
Alle de som penger har, de klapper nå!
Klapp, klapp!
Alle som har gått på skole, ikke smuglet anabole,
alle de som er en Lyn-gutt, klapper nå!
Klapp, klapp!
Sørområdesatsinga er i gang!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
